Jeg er ikke spesielt god til å finne veien. Heldigvis, eller dessverre, er det ikke bare meg. Ofte antas det at en navigasjon er intuitiv både i den fysiske verdenen og den digitale, men hva skjer når den ikke er det?
Det at jeg – blant annet –* jobber med navigasjon på nettsider kan overraske mange jeg kjenner. Det å finne veien er ikke min sterkeste side, kanskje heller det motsatte.
* Nei, det er ikke skrevet av AI selv om jeg bruker tankestrek.
En lille julaften for noen år siden forsto jeg plutselig ikke om veien jeg hadde tatt i byen jeg kjenner veldig godt, kunne føre meg dit jeg skulle. Jeg skulle til et sted jeg har vært hundrevis – om ikke tusenvis – ganger før. I teorien visste jeg at jeg gikk riktig vei, men om jeg hadde kommet frem til feil sted hadde det heller ikke overraska meg.
En annen lille julaften (neida, ikke lille julaften, men hadde vært kult om det var det) skulle jeg handle noe i en nettbutikk. Jeg fant det jeg skulle ha, klikka kjøp og gikk til utsjekken. Eller, det trodde jeg iallfall, men hvor ble det av det jeg hadde lagt i handlekurven? Hadde jeg ikke kjøpt det? Hvordan kunne jeg finne det igjen? Noen timer senere fikk jeg mail fra butikken om at de savna meg, så da kunne jeg heldigvis klikke meg rett inn i kjøpsløpet igjen.
I pandemien fikk jeg et nyhetsbrev om noe helt annet (tror det var Sidebar), men de nevnte også siden Getting lost. I og med at getting lost er noe jeg gjør relativt ofte, åpna jeg siden og kunne sjekke hvor bra eller dårlig jeg er når det kommer til å for eksempel kjenne igjen ansikt (ikke så verst), og å finne veien (så verst). (Ikke gå inn på den siden for å få designinspirasjon, forresten).
På samme side ble det linket til denne Facebook-gruppa, og her oppdaget jeg at jeg kanskje ikke var så dum som jeg trodde. Eller, i det minste så var jeg ikke alene om det.
Når vi designer nettsteder eller apper, er det endel navigasjon vi ser på som selvfølgelig. Det er naturlig for alle at informasjonen din ligger under noe som heter Min Profil og her kan du endre passord og du kan for eksempel si noe om hva du vil se i denne tjenesten. Og du forstår antagelig veien til Min Profil for det er helt logisk satt opp. Helt logisk for dem som finner veien, og finner veien tilbake til der de var for litt siden.
Det viser seg at dette er noe de fleste klarer å plassere seg selv ganske riktig på. Anslår du selv at du er en 3 er du kanskje ikke den personen jeg ville ha brukt som stifinner. Antar du at du er en god 10-er, så er du antageligvis det. Eller iallfall en 9-er.
Jeg er en 2.
(Dette lærte jeg av å lese boka til Christopher Kemp, en av dem som var aktive i denne Facebookgruppa jeg hadde oppdaget. Boka anbefales spesielt om du har en tendens til å velge feil vei.)
Det betyr ikke at jeg aldri finner veien, jeg klarer meg ganske greit i samfunnet. Men kanskje det forklarer at jeg ikke klarer å se for meg kart, kanskje det er en grunn til at jeg har dårlig romfølelse og gikk rett på den samme veggen i barndomshjemmet i åresvis, kanskje det er en grunn til at jeg gikk innom Storo da jeg skulle fra Torshov til Sagene. Jeg visste jo at det fantes en bedre vei, men jeg klarte ikke forstå hvordan jeg skulle finne den.
Noen nettsider føles på samme måte. Du tror stadig vekk at du går riktig vei, men plutselig fører hver link til overraskende steder, menyer forsvinner, og til slutt gir du opp og googler "[nettsiden] + [det du leter etter]" fordi det faktisk er raskere enn å prøve å navigere selv.
Det er ikke meninga å være vanskelig og komme med enda en ting du må tenke på når du skal lage tilgjengelige sider som virker for alle, men det å finne veien er mer utfordrende for noen.
Noe som kan virke ganske effektivt i den fysiske verdenen er å forbinde steder med landemerker. Etter statuen av mannen på hesten, skal jeg til høyre. Ved burgersjappa skal jeg over gata.
(Apropos, noen nordmenn har tross alt også vunnet nobelpris for å finne ut hvordan vi egentlig navigerer.)
Vi har noe som ligner på fysiske landemerker i den digitale verdenen også. (også har vi har landmarks i ARIA)
Etter at jeg har redigert profilen min, skal jeg klikke Lagre. Når bekreftelsen dukker opp, skal jeg gå tilbake til det jeg holdt på med, så da klikker jeg på logoen til nettsiden eller en link som dukker opp.
På samme måte som vi lærer oss hvor det er logisk at det er et gatekryss, eller at det mest sannsynlig vil komme en sving mot høyre for å komme til mål – har vi opparbeidet oss forventninger og landemerker i den digitale verdenen.
Hvis det har dukket opp en boks på skjermen eller en veisperring på fortauet, vet jeg hvordan jeg kommer meg videre. Eller hvordan jeg avbryter alt sammen (snur).
Det kan være ganske gøy, frustrerende, morsomt og vanskelig å lage nye nettsteder. Men vi trenger ikke alltid finne opp noe helt next level crazy rundt navigasjon. Vi trenger ikke plutselig avslutte en flyt på et uventa sted bare for å gjøre noe litt gøy.
Vi kan ha det både next level crazy og ganske gøy samtidig som vi lar folk slippe å bli frustrert og usikre på om det er de som ikke evner å finne veien.
PS: I den nevnte boka har jeg fått lære om dem som (tross alt) er enda mer stedsforvirra enn meg. Det finnes for eksempel en egen Wikipedia-side for eksempler på folk som har omkommet pga at de fulgte GPS-en samme hva omgivelsene fortalte dem om endringer i landskapet.
