Jeg har alltid en mappe med skjermbilder av eksempler på dårlig og forvirrende språk på nettsider, og i diverse tjenester. Det kan noen ganger være litt morsomt, selv om det også kan oppfattes som ganske sært og irriterende, har jeg hørt.
Men! Poenget er at språket på nettsidene og tjenestene både kan være til stor hjelp og til begeistring, men også til stor forvirring.
Som UX-designer får jeg gjerne i oppgave å designe flyter, navigasjon og landingssider (for eksempel). Og det vil jeg veldig gjerne gjøre, men ofte er ikke tekst med i bestillingen. Hverken mikrotekster, som knappetekster og lignende, eller lengre informasjonstekster. Tidligere ble dette løst ved å sette inn en gammel tekst som ble kopiert for fjortende gang, eller noen som egentlig ikke drev med tekst slang sammen en tekst som jo “sa det som skulle sies”. Nå har vi heldigvis kunstig intelligens, så slipper vi å tenke mer på det.
Språket i en app, et nettsted eller et produkt kan påvirke hvordan brukerne opplever tjenesten og hvordan de bruker den.
Et godt produkt handler ikke bare om funksjoner; det handler om å skape en forbindelse med brukeren. Språket er nøkkelen til å bygge den forbindelsen. Når det føles som om produktet forstår brukeren og brukeren forstår produktet – er det større sjanse for at de ønsker å bruke det igjen.
En stor, offentlig tjeneste vil antakelig ikke bruke mye spenstige memes og sterke farger på sine nettsider rettet mot befolkningen, men ofte vil man så innmari gjerne fortsatt være kompis. Være nedpå. Vi er alle chummies her.
Heldigvis har de fleste offentlige nettsteder ansatt mange som er gode på tekst og klarspråk, så tekstene går bra. De er skrevet med en tanke om at svært mange forskjellige mennesker i mange forskjellige situasjoner skal forstå innholdet.
Men så er det de små tekstene. Bare en liten bekreftelse, en side som skal si fra at dette gjorde du riktig. Det er det jo ærlig talt ikke nødvendig med korrektur på.
En tekst som både en utvikler og en designer forstår kan gi mye mening i utviklingen av et produkt. Sier du “bare trykk på avvis-knappen” mange nok ganger, så gir det mening å kalle den “Avvis” i skissene. Men gir det mening for den som ikke har sittet sammen med teamet gjennom utviklingen? Er det Avvise de skal gjøre?
Flyter bør testes, om så bare rett utenfor egen arbeidsgruppe – og da ikke bare for å se om flyten fungerer og ender på riktig sted, men hvordan forstår noen utenfra informasjonen de får gjennom flyten? Hva skjer om de klikker på Lorem ipsum-knappen?
Tenk på hvordan du guider brukeren gjennom en flyt eller prosess, som å fylle ut et skjema eller navigere i et nytt verktøy. Hvis instruksjonene er uklare, kan det skape usikkerhet eller føre til at folk gir opp. Klart og konsist språk bygger trygghet – brukeren føler at de forstår hva som skjer og hvorfor, og hva som forventes av dem.
"Det er klart at kunden skal få snakke med oss! Det må vi tilrettelegge for! Bare noen småååå innspill til hvordan vi formidler det.“
Selv små tekstlige detaljer kan ha stor innvirkning. En enkel setning eller et ord på en knapp kan gjøre så en bruker føler seg velkommen eller at en bruker føler seg som et problem som egentlig ikke burde være her, er i veien eller burde gjøre noe helt annet.
Alle gode idéer trenger ikke være med forbi idéworkshopen, samme hvor bærekraftig det (ser ut som) de er. Hver setning du skriver inn eller teksten du har på en knapp gjør noe med de besøkendes opplevelse.
Tenk gjennom språket du bruker på nett – og ikke bare i egne vasse oppdateringer i sosiale medier – men også i produktene og tjenestene du skaper. Det kan forandre eller forsterke budskapet ditt mer enn du tenker over. Hvis vi gjør den jobben skikkelig, så trenger vi kanskje ikke være redde for at ChatGPT skal ta jobbene våre, og heller bli såpass godt kjent med kunstig intelligens at den kan hjelpe oss å skrive saker i stedet. For hva i denne teksten er det egentlig ChatGPT som har har skrevet?
