Vi bruker fortsatt en diskett som lagreikon. Og hvorfor kalles noen av menyene på et nettsted hamburger, kebab eller meatballs? Ikoner skal liksom forenkle, men ofte er ikke forenklinga enklere for alle.
Jeg forstår hva et lagreikon betyr. På et ganske avansert plan: Jeg har lagra ting på faktiske disketter.
Og ikke nok med det – jeg har også sendt brev i en konvolutt, og jeg har ringt med en gammeldags hustelefon.
Disse ikonene gir umiddelbar mening for meg fordi jeg har sett og brukt de fysiske objektene de representerer.
Men hva jeg har opplevd og sett, hjelper jo ikke så mye (utover å være temmelig kule historier). Kommer en 17-åring til å forstå ikonet? En 83-åring? Noen som ikke har akkurat de samme referansene fra 90-tallet? Kanskje de hadde en sånn kul, trådløs telefon allerede da?
Det er få ikoner som er så universelle at de kan brukes overalt uavhengig av publikums bakgrunn, geografi og alder, men noen finnes:
Hjem-ikonet er ett av dem. Vi forstår at et hus betyr hjem, selv om vi ikke bor i et hus. Vi vet at huset tar oss tilbake til startsiden.
Print-ikonet er vanskelig å misforstå. Du har sannsynligvis sett en printer, og hvis ikke, kan du gjette hva papir ut av boks innebærer.
Søk-ikonet forstår 99,9 % av alle besøkende på et nettsted (basert på null forskning). Skal man lete etter noe, bruker man forstørrelsesglass – kanskje ikke hjemme i stua, men assosiasjonen er der.
Varsel-ikonet er beskrivende, selv om de fleste av oss aldri har opplevd at en bjelle ringer når en beskjed kommer. Likevel forstår vi det, selv uten å gjenkjenne bjellen, fordi vi ser de røde prikkene eller tallene.
Ikoner skal gjøre det lettere å bruke tjenester uten å kunne mange forskjellige språk eller stammespråk.
De forenkler også designprosessen – et tannhjul tar langt mindre plass enn ordet innstillinger. Eller du kan bruke en skiftenøkkel, for du skal jo skru til innstillingene, ikke sant?
Nei, bruk tannhjulet, vær så snill.
Så, lettere for dem som bruker tjenestene i og med at det er lettere og raskere å forholde seg til bilder av ting du kjenner igjen, og som du da forstår hva kommer til å gjøre. Og det er enklere for dem som lager produktene og tjenestene for tre streker passer jo så mye bedre inn i et design enn ordet Meny.
Eller?
Ikoner gjør det enklere og raskere å navigere, men bare så lenge de faktisk er intuitive. Burgerikonet (de tre strekene) har vi bare bestemt oss for at betyr meny.
Det ble først brukt i 1981 av Xerox Star for å løse plassmangel i en grafisk arbeidsflate. Oppfinneren, Norm Cox, sa:
“Its graphic design was meant to be very “road sign” simple, functionally memorable, and mimic the look of the resulting displayed menu list. With so few pixels to work with, it had to be very distinct, yet simple."
Deretter forsvant burgerikonet i flere tiår, før Apple tok det tilbake i cirka 2009. Det ble forresten ikke kalt hamburger da det ble brukt på 80-tallet – da mente folk at det ligna mer på et ventilasjonsanlegg. Og i 2024 forsøkte Oreo Cookies å omdøpe det til Oreo-meny. (Spoiler: Det funka ikke.)
Men burgerikonet er ikke alene. Vi har meatballs (tre prikker i en horisontal linje) og kebab (tre prikker vertikalt). Og når en listevisning og en skjult meny bruker nesten identiske ikoner, hvor går grensen for brukervennlighet og tilgjengelighet?
Ikoner kan ha flere betydninger – og hva vi bruker, avhenger ofte av vane. Det er standarder, men det er også personavhengig hva som blir brukt.
I et tilfeldig valgt designselskap (Fryde) fant vi raskt flere eksempler på feil eller inkonsekvent bruk av ikoner da vi begynte å snakke om det.
For eksempel sjevronen (ja, det kan skrives sånn på norsk!), som brukes til å bla gjennom bilder eller til å åpne nedtrekksmenyer. Det er iallfall det de skal bli brukt til. Men de er jo ganske pene som piler også?
Og, ja, piler – blar de, åpner de menyer, peker de på noe, eller er de musepekere? Hva er det som tar deg ned på siden, og hva tar deg tilbake til der du var?
Og når noe er både en listevisning og en skjult meny, hvor nært hverandre kan de være før du bryter wcag-krav? Kan du bruke et ikon av et dokument både for å illustrere at det er en lenke til et dokument, at det er en funksjon for å opprette et dokument og at det er et arkiv?
Og hva med når man skal dele noe? Det skal vel se ut som på Instagram? Eller i Safari? Eller på vg.no?
Hvordan skal vi være sikre på at alle forstår hva du mener med et ikon?
Ved å skrive det. Å legge til et navn i ord – altså bruke bokstaver – gjør det mulig å scanne en nettside nesten like fort som når det er bare ikoner.
Dessuten slipper du at folk bommer og tror de setter i gang en funksjon de på ingen måte setter i gang, for med én gang du har mer enn 3 - 4 ikoner, så blir det vanskelig å umiddelbart kjenne igjen ikonene. Også har vi faktisk krav om tilgjengelighet, samme hvor pene ikoner vi lager.
Til syvende og sist er det sannsynligvis 17-åringen som bestemmer hvilke ikoner som blir standarden fremover. Og på en merkelig måte har de akseptert at lagreikonet er en firkant med en firkant på.
Kanskje fordi de forstår noe vi eldre strever mer med: Ikoner er ikke nødvendigvis bilder av virkelige ting – de er bare symboler. Som en gang jeg gjorde en brukertest med både elever og lærere, der et kalenderikon var involvert. De som kommenterte at datoen på ikonet var feil (fordi det ikke viste dagens dato), var over 35 år.
Hvilke ikoner tror du vil overleve tidens tann?
