Noe av det vanskeligste i hverdagen som designer er når andre ikke skjønner hvor bra den tingen du har laga er. At det er dette alle har bekrefta at de vil ha. Hvorfor bruker de det ikke? Hvorfor sier de ikke at dette er noe av det beste som er laga?
– Vi har laget en tjeneste for at du som kunde skal kunne se på alle streamingtjenestene på TVen din! Gjennom tjenesten du bruker for å se på TV! Dette er en så god idé at folk kommer til å elske den! Dette er den enkleste måten for folk å se på TV på. Alle vi har snakka med synes ideen er god, og alle ser behovet for den. Alle kommer til å bruke det masse og hele tiden og mer og mer.
Så hvorfor tar det ikke av*? (*forbehold om at det har tatt av)
Hvorfor kaster ikke alle seg på, etter at alle sa at ideen var topp? [False consensus effect] Det er jo faktisk over fem og en halv millioner mennesker som bor her, så helt logisk sett burde vi ha nærmere to millioner brukere nå. Sitter de liksom og ser på linjær-TV som noen fra 80-tallet?!
👆 Dette skrev jeg før Netflix kjøpte alt annet. På samme måte som jeg skrev om kabel TV før HBO plutselig endra navn igjen. Følg meg for oppdateringer.
Jeg vil tro at min reach (jadda!) ikke dekker helt de samme menneskegruppene som min kollega Johannes’ reach. (Har du MØTT Johannes?)
Innsiktsarbeid vil alltid være preget av hva vi vet og hva vi klarer å forestille oss.
Det er noe av dette som så fint heter forutinntatthet, men siden det er et ord som ikke ruller av tungen så bruker vi det bare det engelske bias.
Kan du se at mitt innsiktsgrunnlag er preget av at jeg er en hvit kvinne i 40-årene i verdens rikeste land (™)? [Geographic bias]
Antageligvis.
Og når jeg skal lage noe for folk som bruker offentlig transport hver dag, men jeg selv kjører bil? Da er det lett å glemme at appen må fungere med hansker på, i kulda, mens bussen nærmer seg.
(Jeg kjører ikke bil til jobb, jeg bare inntar rollen til en som kjører bil til jobb)
Det enkleste er vel billetten. Den vet jeg hvor jeg har. På telefonen vel! [Curse of knowledge]
Som designere jobber vi for å ikke gå inn i en oppgave med for mye bias. Jeg snakker med mennesker som er midt i opplevelsen av det vi skal utvikle: Kanskje er det nettopp noen av dem som har fått gjennomslag for at noe bør lages, og som allerede har bestemt seg for hva løsningen skal være. [Anchoring bias]
Siden jeg bor der jeg bor skal jeg ofte lage løsninger for nettopp andre som bor i verdens rikeste land(™), men de er ikke alltid hvite kvinner i 40-årene. Så da planlegger jeg innsiktsinnhenting fra personer som ikke bare er hvite kvinner i 40-årene. For det er ganske mange forskjellige typer som kan bruke en tjeneste, eller som vi ønsker skal bruke en tjeneste. [Racial bias]
Jeg spør selvfølgelig folk som allerede bruker tjenesten om hvordan de synes den virker. De som klarte å finne den, kanskje laste den ned, registrere seg, og fortsatt ikke har slutta. Men hva med alle de andre? De som prøvde én gang og ga opp? De som aldri fant den i det hele tatt? [Survivorship bias]
Noen ganger er den virkeligheten vi lever i ganske fjernt fra virkeligheten til dem som skal bruke det vi lager. Andre ganger er det ikke mer komplisert enn at løsningen skal brukes om noen måneder, og jeg vet ikke engang hva jeg har lyst til å bruke om noen dager. Men det går sikkert fint, det blir vel cirka det samme som nå? [Projection bias]
Hvis jeg skal lage noe for barn? Vel, det bor barn hos meg OG de har venner, så da er jeg jo ganske ekspert på hva barn har behov for i hverdagen. [Confirmation bias] I hvert fall dem som bor på østkanten av en stor by og har venner som gjør det samme, men det går bra: Jeg kjenner også til endel barn i både Bergen og mer rurale strøk, så det er ikke som om jeg bare lager ting for folk i Oslo. [Cultural bias]
Jeg liker jo å si at jeg jobber uten bias, at jeg ikke antar noe, men enkelte ting er bare selvsagt. Noen greier blir det for dumt å skulle undersøke hver gang. Noen grunnleggende ting vet vi, men noen grunnleggende ting endrer seg jo også. For kun få år siden så betalte jeg med fysiske bankkort på butikken.
Så vi lager noe vi tror funker, basert på det vi har lært fra folk som har fortalt oss hva de tror de trenger eller det vi har sett at de trenger. Vi snakker med mange forskjellige mennesker, ikke bare dem som ligner på oss. Vi er bevisste på at det finnes bias, og jobber for å unngå dem.
Så er vi fortsatt oss. Og lager ting i dag, selv om det skal brukes i morgen, eller om et år. Innen da har kanskje Netflix kjøpt NRK?
Og at alle de folka som sa at ideen var topp? De mente det sikkert. Men det betyr ikke at de kommer til å bruke det.
.jpg)
